Godt å være hjemme, og guttene var kjempeglade når de våknet fredag morgen og så at jeg var hjemme igjen. Snorre kommer ofte og vil kose med magen, og veksler daglig mellom å mene at det er en lillesøster eller en lillebror i magen. Og så er han temmelig utålmodig, og spør stadig vekk om babyen ikke skal komme ut snart. Når jeg prøver å forklare at babyen fortsatt er for liten, og må vokse se stor og sterk før den kan komme ut til oss, så prøver han å overtale meg om at babyen er stor nok nå. Han gleder seg masse, og smiler og nikker forventningsfullt hver gang han får spørsmål om det vil bli koselig å få en baby i huset. Har prøvd å forklare ham at babyen i begynnelsen ikke vil være særlig spennende - at h*n bare vil spise, skrive, sove og bæsje - håper Snorre ikke blir alt for skuffet når han skjønner at det vil ta en god stund før han kan leke med babyen, selv etter at den er født. Før jeg dro på konferansen bestilte jeg en jordmorkontroll til jeg kom tilbake, i tilfelle Minimum fortsatt var like lite samarbeidsvillig med tanke på bevegelser. Den siste uka har h*n imidlertid fått litt mer saft i frasparkene, og jeg kjenner nå bevegelse tydelig både på innsida og utsida. Det var også merkbart da jordmor prøvde å lytte med doppleren - hun brukte laaang tid på å få inn fosterlyden, for Minimum svømte rundt der inne og sparka til doppleren hver sjanse h*n fikk. Men det gikk da til slutt, og en fosterlyd på mellom 131 og 142 ble målt. Blodtrykket mitt har dog steget noe (og jeg kjenner at alle assosiasjonene og likhetstrekkene fra svangerskapet med Tore begynner å bli litt i overkant...), og ligger nå på 140/85. Ikke optimalt altså, og jeg hadde faktisk også litt utslag på protein. Merker litt ødem i beina når jeg står/går/sitter mye, men har totalt bare gått opp 3,5 kilo så langt. Har et ganglag som en saktegående pingvin nå, både på grunn av smerter og i et forsøk på å forebygge at det skal bli verre med det første. Fikk gjort jordmor oppmerksom på boka vår, Små føtter setter dype spor. En viktig bok, og vi har fått mange tilbakemeldinger fra både engleforeldre, pårørende og helsepersonell om at den har hatt stor betydning for dem. På knappe tre måneder er førsteopplaget på 1000 bøker mer eller mindre utsolgt, og forlaget er nå i prossessen med å trykke opp et andreopplag. Jordmor skulle be sykehusbiblioteket bestille den, og ta opp med de andre jordmødrene om de kunne kjøpe inn noen eksemplarer for å gi til de som dessverre opplever å miste barnet sitt i forbindelse med svangerskap og fødsel.