Uke 22: Denne uka hadde jeg avtalt et jobbmøte i Trondheim, sånn at vi kunne ta en 3D-UL der samtidig. Bestemte meg tidlig for at jeg ønsket å ta en slik kontroll, nå som dette tilbudet var tilgjengelig der. Kontrollen gikk imidlertid ikke helt som vi håpet. Har jo sett hvilke fantastiske bilder det er mulig å sitte igjen med etter en slik kontroll, men så heldig var vi altså ikke. Morkaka er (som vanlig) stor, og Minimum lå med ansiktet helt trykket oppi den. Ergo ble alle bildene utflytende, der ansikt og morkake gikk i ett. Slapp å betale fullpris, men hadde gladelig gjort det for å kunne sitte igjen med gode bilder. På toppen av det hele satt Minimum med beina trygt og godt krysset, så kjønnsspørsmålet er fremdeles uavklart. Tror denne tassen kommer til å vente med å avsløre seg til januar, jeg - noe jeg egentlig begynner å innfinne meg med og synes er greit. Men om det mot formodning er ei jente, så hadde det jo vært greit å avsløre seg i tide til januarsalget, da ;-) Uke 23: Ny kontroll på sykehuset idag, og Minimum har det tilsynelatende utmerket. Ligger normalt an i vekstutviklingen, men med en tendens til et forholdsvis rommelig magemål (slekter på foreldrene). Gynekologen trodde først ikke på sine egne mål, så jeg måtte opp på benken igjen for en ekstra kontrollmåling - men joda, magen var like stor, den ;-). MAD på 62 og BPD på 63, femur var 40 for ei uke siden. Alt stemmer relativt greit overens med termindato. Blodgjennomstrømingen var også helt optimal. Kjenner fortsatt ikke voldsomt med aktivitet der inne, men tilstrekkelig til at jeg (som regel) føler meg trygg på at det står til liv. Mor er det heller usselt med. Blodtrykket hadde heldigvis gått ned (125/70 idag mot 140/85 sist) og jeg har bare lagt på meg fire kilo totalt - men bekkenet har takket for seg, jeg har vonde kynnere innimellom, jeg brekker meg en gang eller to daglig (men er heldigvis lenge siden jeg har kastet opp) og akkurat nå er jeg i tillegg sylte forkjøla. At Ståle jobber alt av lovlig overtid og enda litt mer (noe som medfører at av husarbeid og ungestell faller på meg), gjør det ikke bedre. Huset ser ut deretter, for å si det sånn - og med et kaotisk hus er det enda vanskeligere å få hverdagen til å flyte greit. Gynekologen spurte meg på kontrollen idag om vi ikke skulle vurdere en sykemelding (hun mener nemlig ganske enkelt at mors helse er babyens helse, og likte hverken bekkenløsningen eller kynnerne mine) og jeg hadde lyst til å rope Jaaaaa! - men vet at jeg ikke har mulighet til det enda. Ikke det at jeg tror meg uunnværlig, men jeg må lære opp vikaren min og avslutte en mengde løse tråder først - jeg hadde etterlatt et lite kaos om jeg hadde blitt sykemeldt nå. Men jeg fikk beskjed om å ringe så fort jeg var ferdig med det jeg måtte, så skulle hun skrive ut sykemelding på dagen.