ENDELIG begynner symptomene å vise seg! Jeg sovner for et godt ord, og faller sammen som en klut når jeg kommer hjem fra jobb. Til min store overraskelse oppdaget jeg at puppene var ømmere og voksende her en morgen, det kan jeg ikke huske at skjedde i svangerskapene med Snorre og Torstein. Jeg er ikke morgenkvalm, men svært uggen og usannsynlig slapp og energiløs hver eneste ettermiddag/kveld. Får ikke gjort det spøtt her hjemme etter at ungene er lagt, da sitter jeg i vegetativ tilstand foran TV'en med kvalmen tett oppunder drøvelen (har hatt et par close encounters med doskåla også). Diller og antidiller har begynt å gjort seg gjeldende nå. Jeg foretrekker lyst/halvgrovt brød uten frø, surmelk, eplejuice, yoghurt, frukt (grønne epler var stort en periode), tomater, pasta og melkesjokolade... Jeg klarer ikke rent kjøtt som biff og koteletter. Til min store frustrasjon får jeg hetta ved tanken på grillmat, noe som normalt sett er blant mine favoritter. Matretter med kjøttdeig går greit, men jeg har litt problemer med middag generelt. Spiser mindre porsjoner enn vanlig, blir bråmett og kvalm om jeg spiser bare en liten smule for mye. En gang innimellom får jeg en klar fornemmelse for hva jeg har lyst på, men generelt sett har jeg ikke så innmari lyst på mat. Har utrolig nok ikke gått opp i vekt enda, men det skulle egentlig bare mangle. La på meg noen kilo etter at jeg sluttet å fullamme Torstein, så utgangsvekta mi var ikke optimal. Har samme utgangsvekt nå som da jeg ble gravid med Tore, nesten ti kilo mer enn da jeg ble gravid med Snorre og Torstein. Mye som nesten er litt ekkelt likt svangerskapet med Tore - vekta, kvalmen som først begynte i uke 9-10... Men prøver å ikke henge meg for mye opp i det, dette er et nytt svangerskap i kraft av seg selv, og hverken kan eller bør sammenliknes for mye med de tre foregående (selv om det i praksis selvsagt er helt umulig å la være). Jeg vet at det vil komme mange kommentarer og spådommer ang. kjønn denne gangen. Også i svangerskapet med Torstein var det mange som mente at 'nå kommer jenta, vet du', og jeg tviler på at det er noen færre som vil ytre det samme denne gangen. Går alt bra er dette mitt siste svangerskap, og etter tre gutter må jeg jo innrømme at ei lita jente selvsagt hadde vært veldig koselig - men for å bruke en klisje er det et frisk og raskt barn som er selve hoveddrømmen, uavhengig av kjønn. Vi hadde jo planer om å få et fjerde barn en dag, og om jeg ikke hadde vært komfortabel med tanken på enda en gutt, hadde jeg ikke hatt samvittighet til å planlegge flere barn. Nå har jeg ikke hatt Drømmen min ennå (har faktisk drømt riktig kjønn alle de tre tidligere gangene), men ut fra svangerskapssymptomer er jeg relativt overbevist om at det blir en lillebror på gutta. Jeg får satse på noen knakende kjekke svigerdøtre etterhvert istedet. ;-)